← Tilbake til tjenester

Samtaler

Kan innebære og inneholde så mangt. Det finnes ulike typer samtaler. Samtaler mellom venner, mellom foreldre og barn, mellom kollegaer, mellom partnere, samt mellom klient og terapeut. Det finnes forsonende samtaler, klagesamtaler, oppmuntrende samtaler, terapeutiske samtaler og lignende. Vi forholder oss ulikt til hvem vi samtaler med. Både med tanke på hva som blir sagt, hvor ærlige vi føler at vi kan være: hva den andre kan tåle, hva som står på spill og utfordres. Hvem vi tør å være ærlige mot sier noe om både oss og den andre. Hva er greit å anerkjenne for seg selv og andre? Er vi interessert nok i kompleksiteten ved levd liv når vi samtaler med andre? Evner vi å snakke den frem og ta i mot det som eventuelt vil komme?

En terapeutisk samtale byr på rom for å åpne opp for det som er vanskelig uten at relasjoner står på spill. Jeg tenker at det ofte kan være årsak til uærligheten som oppstår mellom mennesker. Redselen for å miste, tape ansikt, fremstå som en annen enn den en ønsker å være. Den en ønsker at den andre skal se at en er.

Som terapeut er jeg opptatt av at en skal tørre å snakke om tabuer og annerledeshet, for på denne måten å bidra til å redusere følelsen av utenforskap som mange kjenner på i dag. At en skal bli bevisst, samt akseptere kompleksiteten i levd liv. Hos seg selv og andre.

Hva bringer jeg som terapeut med inn i samtalen av eget levd liv? Å ha en bevissthet rundt dette er for meg viktig. Vi gjør alle erfaringer fra ulike hendelser i livet, vi blir påvirket av bøker og filmer, får ulik arbeidserfaring, har et sosialt liv, er i ulike relasjoner. Dette påvirker både tanker, meninger og holdninger. Vi erverver verdier på bakgrunn av eget levd liv. Dette gjelder også terapeuter. Idealet er at dette levde livet ikke skal påvirke hvordan en har profesjonelle samtaler. Hva som vektlegges og får oppmerksomhet i historiene som fortelles. Målet er å kunne opptre "verdinøytral" i møter med den andre, være "profesjonell". Det vil likevel være møtet mellom deg og meg, og våre levde liv som farger samtalen. Mine tilbakemeldinger vil være farget av eget liv både på profesjonelt og privat plan i ulik grad.

Jeg ønsker å være en terapeut som åpner opp for det som kommer, som er tilstede og gir relevante tilsvar. Dette tenker jeg bidrar til at du som klient ønsker å åpne deg. Å spørre underveis i samtalen om hvordan den oppleves, samt om den gir mening for deg, blir viktige verktøy for veien videre.

Hvorfor og når bør man gå i samtaleterapi?

Hvis man opplever at det man strever med er mer enn man selv er i stand til å løse, er det lurt og oppsøke profesjonell hjelp. Hvis man selv har forsøkt å finne løsninger som er ufruktbare, snakket med venner/ familie og viktige andre uten at det hjelper stort, sover dårlig om nettene, isolerer seg, kjenner seg nedstemt i flere av døgnets våkne timer, og kjenner på en generell maktesløshet, som igjen stjeler livslyst og glede, er det nødvendig å snakke med noen som kan bidra med å sortere tanker og følelser.

Hvilke tilnærminger kan jeg jobbe jeg ut ifra?

Det finnes mange ulike tilnærminger til problemløsning, der forståelse og metode varierer. Tilnærmingene må likevel bare ses på som arbeidsverktøy som en kan benytte seg av når det passer for samtalen, og ikke en ferdig mal som jeg jobber etter. Nevnte tilnærminger vil heller ikke utelukke andre måter å jobbe på.

Litt om Løsningsfokusert terapi

Løsningsfokusert terapi (LØFT) har fokus på løsninger fremfor problemer. Jobber man innenfor denne retningen har man troen på å holde fokus på hvordan problemet kan løses, ikke forklares. Det er derfor her ikke fokus på hvordan og hvorfor problemer oppstår. Det tilhører fortiden. Her er man opptatt av fremtiden for det er i fremtiden løsningene ligger. Her finnes en grunnleggende ide om at mennesker vikler seg inn i ensidige tankemønstre omkring egne problemer, for så å gjenta løsningstyper som er ufruktbare i det uendelige. Dette til tross for at disse ikke leder til ønsket resultat. Ideen om problemet setter begrensninger for hvilke løsninger som virker adekvate. Løsninger som umiddelbart ikke fremstår som gode, utprøves ikke. 

Innenfor den løsningsfokuserte tilnærmingen finnes en motstand mot å være normativ. Det ses på som et stort overmot innenfor denne tradisjonen om man tror at man kan peke på noen "riktige" måter å leve livet på.

Løsningsfokusert tilnærming har fokus på å avklare terapiens mål og klientens ressurser. Det er klienten og ikke terapeuten som kan definere målet for terapien. Målet med terapien skal være klart, men det er klienten som kjenner hvor skoen trykker. Man jobber her med utgangspunkt i et korttidsaspekt. Det vil si en tro på at problemet kan løses i løpet av noen timers behandling, men det er også her unntak. Noen ganger vil terapiforløpet strekke seg over en lengre periode (Jensen, Hårtveit 2003).

Litt om Narrativ praksis

Narrativ praksis kjennetegnes i stor grad av et ønske om å sette menneskers egne kunnskaper og erfaring i fokus for alt samarbeid. Dette bygger på en erkjennelse av at alle menneskers liv og erfaring er unike. Det er i de spesifikke og unike kunnskapene mennesker har om egne liv og historier at de rikeste kildene til kunnskap om hva som er bra for dem, hva som ikke er bra, hva ønskene er, hva de håper på og drømmer om i livene sine, kan finnes. Dette kan igjen aldri ses isolert fra  ønskene, håpene og drømmene til deres nærmeste. Derfor vil narrativ praksis alltid legge stor vekt på at stemmene til disse viktige andre skal ha en mulighet til å bli hørt i det terapeutiske rommet. Foreldre, barn, venner, slektninger, lærere, kolleger osv. kan alle ha viktige bidrag som kan bidra til å utvikle foretrukne historier om menneskers identitet. Dette er mennesker som har sett, og derfor kan bevitne, hva personen kan utrette, samt hva personen står for i livet.

Narrativ praksis ønsker å bidra til at mennesker får muligheten til å knytte en ny kontakt med egen historie slik at en fler- fasettert fortelling om eget liv og identitet kan framtre. Dette bidrar ikke bare til en utvidelse av menneskers narrative ressurser, men gjør det også mulig å endre sitt forhold til egen historier. Dette betyr å knytte ny kontakt med egen personlige historie på nye premisser.

Våre livserfaringer vil alltid være rikere enn fortellingene om hvem vi er. Det er særlig når vi opplever problemer eller vanskeligheter i livet at historiene om oss har en tendens til å bli tynne og problemmettet. Med en tynn identitetskonklusjon menes at hele vårt liv forstås, av oss selv og andre, i lys av en "tilstand " eller en "egenskap". Vi mennesker har en tendens til å søke etter mening, samt forsøker å forstå hvordan ting henger sammen gjennom fortellinger som gir mening. Problemet er da at vi bidrar til tynne fortellinger om menneskers identitet og forhold. Vi kan på denne måten stå i fare for å utelukke og miste av syne livets mangfoldighet og forholds kompleksitet. For å bidra til at identitetshistorier kan fortelles på en fyldigere måte, retter man innenfor narrativ praksis oppmerksomheten også mot de delene av menneskers personlige historier som ikke kan forstås i lys av "problemet" (Lundby 2009).

Hvordan er gangen hvis jeg ønsker en samtalepartner?

Det første møtet vil være avgjørende for veien videre. Vi møtes til en uforpliktende samtale hvor vi har som fokus å bli litt kjent med hverandre. Du står selv fritt til hva du skal dele av det som føles vanskelig. Du vil uansett bli sett og hørt på det du forteller, samt møtt med respekt og anerkjennelse.

Du er selv eier av "problemet"/ utfordringene. Du er selv eksperten på eget liv. Dette er en visshet som krever terapeutisk ydmykhet. Samtaleterapi vil derfor være en prosess som du selv i stor grad er med på å styre utfallet av. Det er din reise i egen utvikling som står i fokus. Det er dette vi vil legge opp terapien rundt.

Jeg er underlagt taushetsplikt.

Ønsker du å ha med en venn til samtalene, så er du velkommen til det.

Foretrekker du å være i bevegelse mens vi snakker, kan vi gå en tur. Det er også muligheter for å ta samtalen over telefon, teams, skype eller lignende.

Hva koster det å gå i samtaleterapi?

1 time (60 minutter): 800 kroner

Studentrabatt: 500 kroner

Rabatt kan også vurderes hvis din økonomiske situasjon er vanskelig. Dette må etterspørres.

Terapi og samtaler tilbys fra en privatpraksis. Terapeuten har derfor ingen refusjonsrett. Det betyr at en ikke trenger henvisning fra fastlegen og at ventetiden er kort, men en må dekke hele beløpet selv.

Betaling med vipps eller bankkort.

Avbestilling må skje senest 24 timer før avtalt time. Timer som avbestilles etter denne fristen belastes i sin helhet.

Til ettertanke

Et overordnet mål for en god samtale bør være at den skal bidra til at mennesker ser litt annerledes på seg selv og eget liv.